|
 |
|
|
Miljøvernminister Hele Bjørnøy skriver i sitt svar at Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning ble gitt i oppdrag av Miljøverndepartementet å lage en anbefaling til en ny tentativ liste. Direktoratene leverte sin anbefaling i fjor høst. Når det gjelder prosjektet ”Villreinfangsten som verdensarv” spesielt, skriver hun: ”For så vidt gjelder temaet villreinfangst (Snøhetta-Rondane-Reinheimen) er direktoratenes vurdering at det er behov for ytterligere utredninger før det kan gis en endelig tilrådning om dette bør føres opp på den tentative listen. Ansvaret for utredningsarbeidet ligger hos Riksantikvaren og jeg ønsker derfor ikke å kommentere saken ytterligere på nåværende tidspunkt.”
Det var i sist uke at stortingsrepresentant Enger leverte sitt spørsmål til statsråden. I spørsmålet skrev hun: Norge skal presentere kandidater til UNESCOs verdensarvliste til sommeren. “Villreinfangst som verdensarv” er sterkt faglig anbefalt både nasjonalt og internasjonalt og tilfredsstiller UNESCOs krav. Initiativet til å få villreinfangsten og villreinen på verdensarvlista , vil representere noe nytt i UNESCO sammenheng. Lista er til nå prega av byer, katedraler og ulike bygninger. Hva vil statsråden bidra med for at “Villreinfangst som verdensarv” blir UNESCO-nominert?
I begrunnelse for spørsmålet viste hun til at verdensarvlista i dag domineres av byer og byggverk, mens jakt- og fangstsamfunn nesten er fraværende – enda menneskeheten i den lengste delen av sin historie har vært fangstfolk, jegere og sankere. De fleste steder i verden er sporene etter fangsten, eller det jaktede dyret, nå borte. De tre nasjonalparkene Dovrefjell-, Sunndalsfjella, Rondane og Reinheimen representerer i så måte et unikt kulturlandskap. Her finnes fremdeles både kulturminner knyttet til flere tusen års jakt- og fangstutøvelse og en særegen villreinstamme. I området foreslått av prosjektet ”Villreinfangsten som verdensarv” drives endatil fremdeles en aktiv jakt- og fangstutøvelse.
Enger viser avslutningsvis til Riksantikvarens innvendinger om at en nominasjon av villreinfangsten bør skje som et ledd i arbeidet med å få nominert tilsvarende fangstanlegg også for andre typer pattedyr, primært i den 3. verden. Dette bør imidlertid ikke være til hinder for at villreinfangsten innlemmes på Norges tentative liste nå, skriver hun. Tvert imot er Norge et av de land med best kompetanse på arkeologiske levninger etter anlegg knyttet til jakt og fangst. Det vil derfor være store fordeler forbundet med å utnytte denne kompetanse også i videreføringen av et internasjonalt prosjekt. |
|
|
|
|
(C)Stortinget |
|
 |
|
