|
 |
|
|
Riksantikvaren omtaler i sin tilrådning til Miljøverndepartementet både Hydroelektrisk kraftproduksjon – prosessindustri, Samisk kulturminneområde Mortensnes og Villreinfangsten som verdensarv. Felles for alle tre er at Riksantikvaren tilrår å se de norske lokalitetene i sammenheng med tilsvarende områder andre steder i verden.
Prosjektet Villreinfangsten som verdensarv gis honnør for sin faglighet og for grunnlagsmaterialet som er fremskaffet. Riksantikvaren anerkjenner også at fenomenet jakt og fangst på så vel rein som andre store pattedyr, er underrepresentert på verdensarvlista i dag. Det vises imidlertid til UNESCOs globale strategi for å sikre en bedre balanse mellom Europa, Nord-Amerika og resten av verden. Her oppfordres vestlige land til å vurdere om deres prosjekter kan knyttes opp mot lignende prosjekter andre steder i verden, primært for å løfte frem viktige kulturminner eller naturområder i underrepresenterte områder.
Styret for prosjektet Villreinfangsten som verdensarv synes Riksantikvarens konklusjon er spennende og interessant. Vi ønsker derfor å komme i dialog med Riksantikvaren for å høre hvordan et slikt løp kan legges opp videre. En første kontakt med tanke på en videre prosess ble tatt allerede før jul.
Etter at Riksantikvarens anbefaling til Miljøverndepartementet ble drøftet av styret i november 2008, tok prosjektleder John Olsen kontakt med Riksantikvaren for å etablere en dialog, med tanke på en videre prosess i forhold til en mer global vinkling på prosjektet.
Olsen karakteriserer responsen på henvendelsen som positiv og sier at de håper på et første møte tidlig i 2009. |
|
|
|
 |
|
